Startside‎ > ‎Hvorfor trengs hjelp?‎ > ‎

Skolevegring

Skolevegring er et symptom på at noe er galt i forholdet mellom eleven og skolen. 

Slike problemer ser ikke ut til å ha sammenheng med kjønn, alder, evner, økonomisk eller etnisk bakgrunn. Det ser heller ikke ut til at lærevansker er en vanlig årsak, selv om det noen ganger kan bli en følge hos barn som er mye borte fra skolen. 

En i hver klasse!

Forsker Trude Havik:
 "Mine studier tyder på at antall barn som selv rapporterer fravær av grunner man kan knytte til skolevegring, er 3,6 prosent, det vil si én i hver klasse. Men denne typen fravær er underrapportert, mange flere er altså i faresonen"
Les hele intervjuet i Psykisk Helse 

  • Det er ikke uvanlig at problemet først blir synlig etter en ferie, kortvarig sykdom eller annet skoleavbrudd. 
  • Andre utløsende faktorer kan være stressende opplevelser,  flytting, at det skjer noe alvorlig i familien eller slekta, eller at et kjæledyr dør. 
  • Ofte er plagene kroppslige. Det kan være hodepine, magesmerter, kvalme, skjelving, svetting, kortpusthet, ryggsmerter, brystsmerter, søvnvansker, sår hals eller andre plager som gjør at de ønsker å være hjemme fra skolen. 
  • Noen ganger reagerer barnet på å bli motsagt med sinne, gråt, engstelse og protest. 
  • Det hender også at barn later som at de går på skolen - men holder seg borte i "hemmelighet".  



Ta symptomene på alvor   
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/skolevegring-11173.html?page=1
De kroppslige reaksjonene kan være forårsaket av skremmende tanker som igjen fører til ubehag. Engstelige barn har som regel liten tro på at de skal klare å hamle opp med en bestemt urovekkende situasjon. Engstelsene kan være knyttet til konkrete forhold, som en bestemt lærer, brannalarmen, det å måtte si noe høyt i klassen, være alene i friminuttene. 
For noen barn kan skolevegring avsløre et stort behov for oppmerksomhet. Det kan også være tegn på at de føler de seg alene - noen ganger forsterker de også dette ved å isolere seg fra jevnaldrende. Andre knytter seg unormalt stekt til en bestemt venn/venninne. 
Ofte handler det om angst. Noen lengter alltid hjem, og føler at de må ringe for å forsikre seg om at foreldrene har det bra og ikke har vært utsatt for ulykke eller sykdom. Det skremmende som kan skje, får stor oppmerksomhet. Selv om angsten kan være høyst reell - f.eks. der foreldre ruser seg, lever i voldelige forhold eller er syke - kan den være urimelig i forhold til situasjonen.

Venner er viktigst!

http://forskning.no/samfunn-barn-og-ungdom-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2015/04/sann-far-vi-god-skole-mener
Å ha venner, det er det aller viktigste for mange unge mennesker. Det er viktigere enn skolen.  
Krenking og mobbing gjør det vanskelig å være elev, sier skoleforsker Thomas Nordahl til Forskning.no. 
Oppholder du deg på en skole hvor du blir trakassert og hvor du kanskje ikke har noen venner, kan du i verste fall få problemer resten av livet.
Les hele artikkelen på Forskning.no

Det kan være traumereaksjoner


http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=365462&a=3
Forsker Thormod Idsøe: "Selv om mobbingen har tatt slutt, er kroppen fortsatt i alarmtilstand. Hver gang disse barna går inn i skolegården, kjenner de hjertet banke og angsten ta tak. Noen kommer ikke så langt som til skoleporten en gang. De blir det samfunnet kaller skolevegrere. Disse barna må få systematisk oppfølging"
Les mer hos Psykologforeningen

Vær oppmerksom på overgangene!

http://vfb.no/no/om_barn_og_psykisk_helse/barnehage_og_skole/V%C3%A6r+oppmerksom+p%C3%A5+overgangene%21.b7C_wljQ4h.ips
Randi Talseth, Voksne for barn: "August representerer mange av barndommens naturlige overgangsfaser: Barnehagedebut, skolestart, overgang til ungdomsskole og videregående skole. For de fleste barn er disse overgangene uproblematiske, men for noen kan de by på  utfordringer."

Les mer hos Voksne for barn






















Noe gjør at barnet ikke har det godt på skolen. Det kan selvfølgeligh også ha med skolen å gjøre - for eksempel mobbing som skolen ikke har oppdaget, 

Hva kan Abup gjøre? 
Vårt viktigste bidrag kan være hjelp til å finne ut hvor skoen egentlig trykker. Vi kan bjelpe til i kommunikasjonen mellom hjem og skole, og vi kan diskutere både med barnet alene, med barn og foresatte sammen og med foresatte alene. 
Dersom problemet viser seg å være angst i en eller annen form, vil vi arbeide md "treningsplaner" for hvordan angsten kan reduseres og etterhvert kanskje fjernes helt. På samme måte kan vi bidra med behandlingsstrategier som du finner igjen under andre overskrifter, som depresjon, Tourettes Syndrom, hyperkinetisk lidelse eller andre psykiske helseproblemer. 
Noen ganger vil vi ta initiativ til bedre samarbeid mellom oss i Abup, skolehelsetjenesten, skolen selv og/eller foreldrene. Og  atter andre ganger kan deler av løsningsstrategiene ha med helt andre deler av barnets nettverk å gjøre - med idrettslaget eller vennegjengen eller hobbyaktivitetene. 

Ta kontakt med skolen 
Uansett er det viktig å snakke om problemene og ikke å gi opp strevet med å finne løsninger. Lytt til barnet - forsøk å forstå, ta kontakt med skolen og skolehelsetjenesten også før samarbeidet med oss i Abup har kommet i gang. 

Comments